Stavanger Studentsangforening

Boar's head carol eller Villsvinhodets julesang, er en tradisjonsrik sang fra 1400-tallet, som beskriver en urgammel tradisjon med å ofre et villsvin og presentere hodet på julefest. Den versjonen du stort sett hører i dag, er basert på den som ble publisert i Wynkyn de Worde's Christmasse Carolles, i 1521.

Ifølge folkloristene kommer tradisjonen i all sannsynlighet fra Angel-Sakserene, selv om kunnskapen om den stort sett kommer fra middelalderen. Etter norrøn tradisjon ofret man gjerne et villsvin til guden Frøy ved vintersolhverv (26 desember), for å søke gudens gunst inn i et nytt år. Villsvinhodet ble båret inn i banketthallen på gull eller sølvfat, et eple var plassert i munnen på hodet og innbæringen ble akkompagnert av trompeter og sang. Ifølge kristen tradisjon er villsvinfesten assosiert med Sankt Stephen.

Begge fruktbarhetsgudene, Frøy og Frøya, brukte forøvrig villsvin som ridedyr. Frøya's het Hildisvin, og Frøy's Gyllenbust. Gyllenbust ble forøvrig laget av dvergene.

Restauranten var nesten tom da de kom, maten smakte utmerket og tiden var inne. Mannen reiste seg og nikket til nabobordet før han knelte foran sin kjære. Tonene fra Adam de la Hales' Madrigal fyllte lokalet og lokket frem søte tårer…

Enkelte anledninger fortjener spesiell oppmerksomhet, om det så er åpning av et nytt studieår, frieri eller bryllupsdag, vi stiller beredt!

Ønsker du en opplevelse utenom det vanlige?
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen , så skreddersyr vi et opplegg til dere!

Mannskor?
Damekor?
Frieri?
Julebord?

Ingen oppdrag er for store, ingen oppdrag for små.
Uansett hva du har i tankene, Stavanger Studentsangforening er parat!

Den mest kjente snapsvisen ”Helan går” har en historie som går over 150 år bak i tid. Dets utspring er ukjent, men melodien stammer fra 1845 i Franz Berwalds operette ”Motehandlersken”, som forøvrig ble en fiasko og bare ble fremført en gang. Neste gang visen blir omtalt er i Gustaf Meyers studentminner fra Uppsala 1969, der visen synges til den første ’supen’. ”Helan går” hadde altså noen år på nakken når Emil Norlander anvendte den i ”Jubileumsluft” 1905.